smoke

jeg lurer p hvor himmelen starter. og hvor den slutter. eller egentlig hvor den er i det hele tatt, for den er her, det sier alle, men ingen vet hvordan de kan vite det. det bare er snn. akkurat som mange andre ting som bare er snn. uten at man vet hvorfor. og hvis man spr s tror folk at du er gal eller at du er en viktigper som ikke kan innfinne deg med at ting er som de er, uten at det er noen grunn til undre eller stille sprsml. akkurat som hvor tiden blir av. eller hvor blgene kommer fra. og om kjrlighet eller sorg er noe man kan se, eller om det er luft. om man kunne ha puttet det i et reagensglass, og etter timer eller dager eller r med modning, kanskje sett en skygge av hva som rrte seg der inne. og forsttt, sett litt mer, som ryksignaler, som bare kan leses hvis man er rask. fr det lser seg opp i himmelen som ikke er der, men som er overalt.

for hvis man ser p himmelen, s kan man ikke se enden eller noe sted den er avgrenset, den er evig og kommer ikke til dra noe sted selv om du ikke kan se den. akkurat som tiden som bare gr, men som blir borte nr den har gtt. lser seg opp i noe som ikke er i nrheten av hndfast, men i minner som kanskje kunne blitt puttet p glass akkurat som flelser. for selv om tid og flelser hrer til et sted der bare de du velger ut finner dem, s kan man lure p hva de ser ut som.

lilla ryk.

won't you stay awake

jeg tror ikke jeg vil mer. jeg bare glemmer, og orker ikke prve huske. jeg har mer enn nok p en gang. og det er ingen her uansett. jeg har mistet alle ordene. snn er det bare. s vi fr se. hvem vet, kanskje det ordner seg. jeg bare skriver for meg selv n. for vite at jeg er her. selv om det er tomt.

i want you

jeg forsvinner ikke. ihvertfall ikke mye. bare litt etter litt. for hver ting man gir etter, eller gir opp, eller slutter tro p, s flger litt av deg selv med. en liten del som kunne vrt en brikke i puslespillet. som forsvinner ut i ingenting og det kan hende du ser den igjen, men kanskje ikke. for det gr an miste seg. de fleste gjr det fr eller siden, og de fleste finner seg igjen. men man kan aldri vre sikker. p at puslespillet blir helt igjen hvis du mister for mange brikker. jeg har mistet mye. i lpet av ganske kort tid, et r kanskje, eller mindre. s forsvant plutselig halve puslespillet. jeg sluttet bry meg. mistet det jeg var glad i og stolt av. hadde ingenting igjen, og hpet p at det skjedde noe enda verre, bare snn at jeg kunne bevise for de som sa at det kom til ordne seg at ting faktisk kan blir verre. nesten uansett hvor ille de er. jeg trodde egentlig ikke p det selv. jeg tenkte at s mange som er borte n, og s mye av meg som er i intet, s kan det bare g oppover. men jeg tok feil. for det ble verre. enda en forsvant for meg. for alltid. og jeg grt innsiden svart. og det var da halve puslespillet forsvant for alvor. jeg visste ikke hva jeg skulle gjre. men s kom redningen. litt ihvertfall. noen f av bitene kom tilbake i det minste. og selv om den ikke er like stdig n som den var, ikke like fylt av overraskelser og moro, s er den der. han er der. og har vrt der i et kvart r. det er mer enn jeg forventet. og jeg er takknemlig. og de andre jeg er glad i er der. i mer eller mindre grad. og det er ogs noe vre glad for, selv om jeg ikke er s flink til det. det beste man kan gjre er sitte p en kald stein en dag det strler i vret, og trekke inn masse pust og se p en fin utsikt. den flelsen av lykke som dukker opp som en liten flamme i magen og bruser i rene, den er mer verdifull enn noe annet. prve ikke miste den. selv om jeg gjr det. den varer i noen timer. og s er det en sur sokk eller et grettent ansikt som blser den ut. og s husker du ikke hvordan du tenner den igjen fr neste gang. som er altfor lenge til.

here comes the sun

selv om det regnet i dag var det sol. bak skyene. og om ikke lenge kommer den til snike seg gjennom skysprekkene, og lyse litt. hei. og s treffer den tilslutt toppen av hoder som lengter etter varme og gult lys, som er dypt plantet i jorda og strever seg opp med en bitteliten grnn topplue. og da fylles man med glede og lettelse fordi det ikke er lenge igjen til ditt eget hode blir fylt med sol og varme og lette tanker og alt som er fint. solbrente rer og sand mellom bikinien og kald hud. jordbr og saftis som smelter fortere enn du rekker spise den snn at halvparten ligger igjen som en flekk p varm asfalt. nakne ftter som er gyllenbrune og krller seg av glede. skjellsmykker og en myk hnd som stryker deg p ryggen. hper jeg. en arm man kan ligge inntil og se opp p himmelen og kjenne gresset stikke i nakken og vite at nr man reiser seg er leggene fulle av sm krinkler. latter som sitter s lst at den nesten ikke er festet i det hele tatt, men bare flyter i lufta, klar til brukes. gled deg.



bilde fra: http://wtcarbon.files.wordpress.com/2009/02/strawberries.jpg

dreamer

hvor er du. jeg vet ikke. hvor jeg er eller du er eller hvor vi skal. jeg vil sprre, men risikoen for ikke f svar, eller f et svar jeg ikke vil ha er for stor. jeg skjnner ikke hvordan det kan vre s vanskelig, hvordan det kan snu s fort, og om jeg noen sinne vil slutte vre usikker p deg og alle andre mennesker. for hvis jeg er sikker, s kan jeg allikevel aldri vre helt sikker. for du er uforusigbar. jeg elsker deg, men jeg skjnner deg ikke. jeg vet ikke hvor du blir av nr jeg ser at du forsvinner selv om du sitter ved siden av meg og later som om du holder hnda mi. det er lett merke forskjell, p nr du er i hendene vre og i kyss, og nr du gjr det samme som alltid, men er borte for meg. du sier jeg ikke m vre s redd. og like etterp oppfrer du deg som at jeg har all grunn til vre usikker p om du vil ha meg. eller om du kun vil ha meg iblant. eller egentlig s lite som mulig.



BIlde: http://en.wikivisual.com/images/4/48/A_single_white_feather_closeup.jpg

fly like a bird, sing like you

hvis alt hadde vrt bltt eller lilla og liknet p en blomstereng. da hadde jeg tenkt fritt inni meg og utenp, ikke vrt redd for le eller grte hvis det var det som trengtes. det skulle vrt plass til alle selv om noen har bestemt at det ikke er det, og vanndrpene skulle kanskje falt litt saktere snn at man kunne nyte dem litt lenger. men de er som de er. akkurat som mye annet man ikke tror man kan endre p. men hvem vet. kanskje det gr hvis man vil.

jeg fikk vite mye nytt i dag, det var fint, fylte meg litt opp. og latteren kom lett og hyt og den var glad som en liten fugl som flyr for frste gang eller en bille som akkurat unnslipper en tung menneskefot. hver dag er en menneskefot, og man prver s godt man kan ikke bli knust, men overleve og kunne g noen skritt til og vre lykkelig mens man gr. de yeblikkene man stopper g bare for kjenne etter at man har det fint, er de yeblikkene man venter p mens dagene gr og ting hoper seg opp. det skal ikke s mye til fr man er lykkelig. ihvertfall hvis man prver litt mer enn ingenting. jeg prvde ikke. men var mer enn nok fylt med glede i dag. selv om alt var for mye, og jeg var for trtt. s lo jeg til jeg grt og savnet vre s glad. jeg m prve mer. livet er ikke s verst. det ordner seg som regel, enten p den ene eller den andre mten. man tror man skal d av savn eller trer eller sinne. men det gr over, enten det ordner seg som du vil eller ikke. og selv om man er s sliten at man har steinyelokk s greier man jobbe en time til. hvis man m. det er jo en slags lykke det og.

jeg gleder meg til sommeren.


the moon is a harsh mistress

det renner ut. nedover. sm bekker, rolig, stille ansikt, men vtt. ned p skjerfet og puta. og radka toneff synger. jeg er s glad i ham. men jeg vet ikke hva han tenker. og jeg er for liten til sprre. for liten og redd. feig kanskje. og trene delegger innenifra. han svarer. men ikke snn at jeg skjnner. og jeg nsker meg mest av alt vite. skjnner ikke. bare fragmenter. biter som ikke passer sammen. og hjertet er en klump av verk og sr. selv om dette burde vre den beste tiden. det er det. iblant. skulle bare nske det var det oftere. for vondt. og best. men for mye. selv om jeg vil s mye. det skal g. men jeg vet ikke hvordan. akkurat n. det hakker.

ingen tittel

det gr ikke.

if you see the snow

at noe kan gjre deg s glad og s fortvilet. f deg til puste dypt av lykke som kiler deg i nakken og risler nedover ryggen, og f deg til krympe innvendig som om alt slipper taket og krker seg innover til ingenting. at pusten bare gr ut og ut, men ikke inn. ut til du er en haug p stolen og buet i ryggen og nakken er borte i ryggraden og ynene er lukket. og du blir s glad s glad, og musikken spiller, det er et helt orkester som spiller for deg og ham og alle andre, og det kan ikke bli bedre, ikke n. men musikken blir litt borte. litt etter litt, tror du ihvertfall. og hvis du ser ut av vinduet ser du at det ikke er noen musikk, men at det er stille som sn. sn er det stilleste som finnes. den overdver musikken. og du savner. av hele deg. med alt du vet. selv om du ikke trodde at det skulle bli snn. smerte. i roten av alt.

tap water

jeg er en fisk som ikke vet om jeg liker vann eller ikke. selv om jeg vet jeg trenger det, s er jeg i tvil. jeg tror jeg skriver for meg selv igjen, det er ingen her. men kanskje det hjelper og kanskje ikke. hvem vet? ikke jeg.

noen ganger liker jeg meg i vannet, det er mykt p en egen mte, det finnes ikke noe som er mykere. eller egentlig bltt. det er bltere enn det er mykt.og da liker jeg det, da flyter jeg som en dupp, en liten kork som spretter hit og dit mest etter hvilken blge som treffer i yeblikket. som skumper deg til et sted du ikke hadde forventet, men som ikke er noe verre enn der du kom fra. og allikevel er vannet verst noen ganger. nr en fiskekrok setter seg fast i hlen din, og vannet blir tykt og svart, og du ikke kjenner noe bltt, men det er bare hard. vondt ogkompakt, og kroken napper noen ganger hardt nok til slik at du dupper under. mister kontrollen og ber om komme opp igjen. men den holder deg under til du tenker at det er slutt. og s fr du litt pust, det river i deg, men det er bedre. og s blir kanskje bedre. eller verre, det kan alltid bli verre, spesielt nr du tenker at du har ndd bunnen og det umulig kan vre lenger fra overflaten noe annetsted enn der du er. og s dupper du kanskje opp igjen, og nyter blgene, selv om vannet svir i ynene noen ganger. selv om rene og halsen blir fulle av vann og du blir kald. s er det kanskje bedre. for vannet er i det minste ikke svart. og bladene p trrne har blitt gule og rde.

men bladene falt av, og de ble trre og krispete. og det var en fryd klemme dem i hendene helt til det ikke knaste mer, men hadde blitt til bladstv som danset med vinden og landet p skoene i et tynt grtt lag. fargeneble borte. og s ble alt hvitt. inni meg og. det var svart en stund. lenge var det bekmrkt. og jeg trodde det ikke kunne bli verre. men med en gang jeg tenkte tanken viste det seg at det kunne det. men n er det hvitt.


Les mer i arkivet Mai 2010 April 2010 Mars 2010
hits